Hvem er de mest lojale ansatte og hvorfor blir de så sjelden fremhevet og gitt ros? Hvorfor er det blitt slik at de som skriker høyest får mest?
Du ser de svært sjelden snakke i store forsamlinger, ei heller er de midtpunktet i møter eller får positive tilbakemeldinger fra kollegaer eller sjefer. Vi snakker om de mest lojale ansatte, som gjør en fantastisk jobb, men av egen vilje og uten motivasjonsfaktorer som penger, større innflytelse eller mer makt generelt.
«Den som skriker høyest får mest», er nok en vanlig oppfattelse i flere virksomheter, dvs. urettferdig politikk etter mange sin mening.
Hvorfor er det slik, og hvorfor blir ikke de mest lojale ansatte premiert for sine gode handlinger og sitt godt utførte arbeid oftere enn de gjør i dagens virksomheter?
Mange ansatte i ulike virksomheter mener at ledere gjør for lite for å våge å ta tak i slike problemstillinger. Burde man ikke løftet fram de tause gode kollegaene som i alle år har gjort alt for virksomheten, istedenfor å føye seg etter de som skriker høyest i alle situasjoner for kun å få gjennomslag for egne saker, samt få personlige fordeler?
Det siste året har vi sett tv-program som «Undercover Boss», både i utlandet og i Norge. Først når ledelsen «kommer ned på gulvet» til de ansatte, det er da man virkelig ser hvem som er mest lojale og yter sitt beste.
Burde det være obligatorisk for ledere å «jobbe på gulvet» minst et par dager i året innen ulike områder i virksomheten?
Det kunne ha vært svært nyttig for mange, og virksomheten kunne vokst enormt på å bringe de tause (ikke i alle tilfeller), hardtarbeidende og lojale ansatte frem i lyset. Det er slik man skaper gode forbilder og et godt arbeidsmiljø.
Med et fokus på de positive og lojale ansatte, og ikke «de som skriker høyest», så vil virksomhetens verdier kunne nå nye høyder. Det er det som virkelig teller for en virksomhet – «De lojale og hardtarbeidende ansatte, og smitteeffekten av positivitet og lojalitet».
SjekkPulsen.no
