Jeg er bekymret for at politikerne ikke klarer å formidle til folket at vi ikke kan opprettholde det nivået av velferd og støtte til «alt mulig» årene fremover. Jeg er bekymret for at politikerne ikke forstår at vi nå må begynne å prioritere.
Alle forventer støtte til sine «interesseområder», men faktum er at eneste løsningen slik jeg ser det, er at vi nå snart må begynne å prioritere. Noen må ta et ansvar for å kartlegge hva alle pengene i dette landet går til.
Vi vet alle at Norge er ett av de landene i Skandinavia som er mest korrupt. Vi vet alle at milliarder av kroner i støtte sendt utlandet faktisk forsvinner i administrasjonskostnader eller havner i lomma på korrupte ledere. Hva er da poenget med å sende penger ut av landet? Jo, for å lette vår samvittighet. Vise at vi bidrar – og der stopper vårt ansvar. Vi bidrar økonomisk, men vi driter i hva pengene går til. Sårt trengte penger til fattige mennesker som virkelig knuses av å se deres ledere leve i sus og dus. Det er virkeligheten av den tragiske politikken Norge fører!
Hvorfor er det så få politikere som snakker om det å prioritere de viktigste områdene? Kanskje må vi helt tilbake til scratch og skrive ned hva som er viktig for at innbyggerne i Norge skal ha det bra – gjennom trygghet, frihet, god helse, muligheten til inntekt og det å kunne vokse personlig.
Hvor skal vi begynne?
Vi må begynne med å fjerne støtten til tros- og livssynssamfunn.
Her er det snakk om mange milliarder i støtte (tall for 2018). Den norske kirke får 1,8 milliarder i overføringer fra staten og 3,7 milliarder i kommunale tilskudd. 620 000 medlemmer er tilknyttet andre trossamfunn. Jehovas vitner fikk 8 millioner, mens de mange muslimske trossamfunnene får noen hundre millioner. I 2018 var det 219 moskeer i Norge som fikk tildelt støtte for sine medlemmer.
I 2018 er det mer enn 100.000 barn som lever med lavinntekt i Norge, og som er i risiko for å oppleve fattigdom. De rike blir altså rikere, mens de fattige blir stadig flere. Bufdir har de siste årene gitt hundrevis av millioner til norske kommuner for å bekjempe fattigdom blant barn. I 2018 ga de 270 millioner kroner.
Bare ved dette eksemplet, så ser vi hva en omprioritering av støtte kan gjøre. Fattige i Norge kunne hatt enormt stor nytte av de pengene som tros- og livssynssamfunn får. Samtidig bør de som virkelig er opptatt av å være med i en religiøs type samfunn, faktisk bidra med penger ut av egen lomme. Det skal ikke være fellesskapets ansvar å gi denne støtten til tros- og livssynssamfunn.
Når man gjør en kartlegging, så er politikerne nødt til å prioritere annerledes årene fremover. Det er mange områder vanlige folk stiller store spørsmålstegn ved – som aldri burde ha fått støtte. De merkeligste formål får støtte i Norge, og man kan stille seg spørsmål om «vi» faktisk har for mye penger å dele ut. ..og hvis «vi» har for mye penger å dele ut, hvorfor fordeles det ikke mer fornuftig enn i dag? Man må gi støtte til det man ser som viktigst for at flest mulig i Norge skal ha det bra.
Hvordan kan vi få kontroll på pengebruken som sendes ut av landet, og faktisk måle hva pengene brukes til? Dette er noe som må tas alvorlig. Vi MÅ vite at milliardene vi hvert år sender ut av landet, at de som faktisk trenger det får nytte av disse midlene. Vi bør stille til ansvar de politikerne som er med på å skape korrupsjon, klasseskiller og fattigdom – både i Norge og i utlandet. Det er borgerne i Norge som indirekte finansierer mye av korrupsjonen i verden. Du og jeg skaper klasseskiller! Det hele utført av udugelige politikere, noe som også skaper politikerforakt.
Er det slik du ønsker at Norge skal være i fremtiden? Er det slike politikere du vil ha i Norge? Politikere som aldri har hatt en vanlig jobb i hele sitt liv, som bevilger heftige lønnsøkninger til seg selv, som ikke forstår konsekvenser av egen politikk, som er med på å skape urettferdig fordeling av våre felles verdier, og som faktisk ikke egner seg som politikere… Vi ser stadig flere eksempler på politikere som er på kollisjonskurs med folket. De skal representere folkets ønsker og tale folkets sak, men folket overkjøres i langt større grad oftere i dag enn tidligere. Se bare på sakene vi har hatt om vindmøller. Naturen taper og folket taper. Staten får lite igjen for å la private aktører gjøre som de stort sett ønsker, og det er de private aktørene som sitter igjen som vinnerne. Klasseskillet øker enda mer!
Politikerne må snart forstå – og de må prioritere støtte til det viktigste i dette samfunnet!
SjekkPulsen.no
